Tilbake til hånden: Tekstur, nærvær og personlig stemme i kunståret 2026

I 2026 ser vi en tydelig bevegelse i kunstverdenen: etter mange år med glatte skjermer og perfekte digitale bilder, vender blikket seg tilbake mot det synlige penselstrøket, den ru overflaten og den tidkrevende, menneskelige håndbevegelsen. Kunstelskere og samlere søker verk som bærer preg av tid, arbeid og tilstedeværelse – kunst som ikke bare kan “swipes forbi”, men som må oppleves fysisk, i rommet.

For en kunstskole som oss er dette gode nyheter. Her står observasjon, håndverk og personlig uttrykk i sentrum, og akkurat dette er kvalitetene som brenner ekstra sterkt i 2026.

Wheat Field With Cypresses av Van Gogh. Tydelige impasto detaljer

1. Den taktile revolusjonen – når flaten får kropp

En av de mest markante trendene nå er en sterk “tilbakekomst av taktilitet”: overflater som er tykke, lag på lag, skrapt, bygget og formet. Malerier og mixed media-arbeider beveger seg nesten over i relieff, der lys og skygge spiller like stor rolle som fargen i seg selv. Kunstnere jobber med grov impasto, gesso, sand, tekstil, papir, metallbiter og andre materialer for å skape verk som frister til å bli berørt – selv om man ikke får lov.

Bak denne trenden ligger en reaksjon på det flate, glatte og uendelig reproduserbare. I en hverdag der så mye av livet foregår på skjerm, blir den fysiske, motstandfulle maleflaten nesten som et opprør – en stille, taktil protest mot det friksjonsløse.

I vår undervisning på Nevers ART Kunstskole er dette noe vi utforsker:

• Teksturfokuserte lerreter der elevene bygger opp overflaten med medium, papir, sand, stoff eller puss før de maler.

• Øvelser der motivet er sekundært, og hovedoppgaven er å utforske kontraster mellom glatte og ru flater, tykke og tynne strøk, blankt og matt.

• Kombinasjon av tradisjonelle teknikker (olje/akryl) med uventede innslag som metallfolie, modellpasta eller collage.

City Nights av NAK elev. Abstrakt bystemning ved bruk av akryl, impasto, sand og grus.

2. Fargepaletten 2026 – jordnær dybde og elektriske aksenter

Fargemessig er 2026 preget av et spenn mellom det dype, jordnære og det digitalt glødende. Vi ser en videreføring av jordtoner – oker, terrakotta, mosegrønn og varme rødfarger – men nå ofte kombinert med overraskende, sterke innslag. Mot de dempede flatene dukker det opp “elektriske pasteller” og teknologiske farger som neonaktig aqua, lysende lilla og syrlig korall.

Spesielt interessant er rollen til dype blågrønne toner, som “deep teal” og lignende blågrønne nyanser, som trekkes frem som en nøkkelfarge for 2026. Disse fargene binder natur og teknologi sammen – de kan oppleves både organiske og futuristiske, noe som gjør dem svært anvendelige i samtidskunst.

Vi utforsker sammen:

• Bygging av egne paletter med én jordtone, én dyp blågrønn (teal) og én “elektrisk” aksentfarge.

• Prosjekter der motivet er natur, men fargene er delvis hentet fra den “digitale” verden: skjermlys, neonlys, sci-fi-estetikk.

• Hvordan begrensede paletter kan skape tydelig stemning og personlig signatur i et maleri.​

3. Personlig narrativ og drømmende eskapisme

Kunståret 2026 vektlegger også det personlige og det emosjonelle sterkere enn på lenge. Publikum trekkes mot verk som forteller en historie, gir innblikk i kunstnerens indre landskap, eller inviterer til drømmende eskapisme heller enn ren dokumentasjon. Vi ser både poetiske naturscener, surrealistiske blandinger av hverdag og drøm, og billedverdener fylt av symboler som peker mot identitet, tilhørighet og psykisk landskap.

Elever som jobber med slike tema, opplever ofte at de finner en tydeligere personlig stemme. På Nevers ART kunstskole utforsker vi dette med oppgaver som:

• Prosjekter der elevene utvikler en liten serie (3–5 verk) med utgangspunkt i en egen erfaring, et minne eller en tilbakevendende drøm.

• Oppgaver som kombinerer figurative elementer med abstraherte bakgrunner, slik at det oppstår et møte mellom indre og ytre verden i samme bilde.

• Refleksjonsnotater eller korte tekster til bildene, der elevene formulerer hvilken historie de ønsker at verkene skal bære.

4. Mellom pensel og piksel – kunstneren i AI-alderen

Samtidig som den taktile, håndlagde kunsten styrkes, spiller digitale verktøy og AI en stadig større rolle i både kunstpraksis og kunstutdanning. AI erstatter ikke kunstneren, men fungerer som et ekstra verktøy: en idé-generator, en referansebank, et skisseverktøy og et sparringspartner i prosessen. I undervisning åpner dette for nye måter å utforske komposisjon, lys, farge og konsept på, uten å miste fokus på det håndverksmessige.

For oss som skole ligger nøkkelen i balansen. Det handler ikke om å velge mellom tradisjon og teknologi, men å kombinere dem på en intelligent og bevisst måte:

• Elevene kan bruke AI-genererte bilder som utgangspunkt for komposisjonsskisser, men male dem med egne hender og egne valg av farge og tekstur.

• Digitale verktøy kan brukes til å teste alternative lyssettinger eller fargepaletter før man går på lerretet.

• Diskusjoner i klassen kan ta opp spørsmål om autentisitet, signatur og hva som faktisk gjør et verk “menneskelig” – er det penselstrøket, idéen, tiden lagt ned, eller noe annet?

  
  

Slik lærer studentene både å utnytte de nye mulighetene og å forstå hva som gjør deres eget, håndlagde uttrykk verdifullt.

5. Hvorfor dette betyr noe for kommende kunstnere

For nye kunstnere betyr 2026 at det ikke holder å være teknisk dyktig eller å følge trender – det handler om å utvikle en tydelig, personlig og sanselig forankret stemme. Trenden peker mot kunstnere som tør å vise spor av prosess, som lar materialene være synlige og som våger å være følelsesmessig ærlige i bildene sine.

Her hos Nevers ART Kunstskole er vi godt forankret i dette landskapet. Ved å kombinere klassisk undervisning i tegning, maling, komposisjon og farge med nysgjerrig utforsking av nye verktøy, får elevene både et solid fundament og et samtidsrelevant uttrykk. De lærer å stå støtt i møte med en verden der både pensel og piksel har sin plass – men der den menneskelige hånden fortsatt er hjertet i kunsten.