top of page
Søk

Kunst mellom intelligensene: AI, klima og grenselandet mellom virkelig og virtuelt

Mennesker beundrer visuell kunst
Illustrasjonsbilde

Hvorfor dette er aktuelt nå


2025 er et år hvor billedkunsten for alvor speiler en verden i forandring – teknologisk, klimamessig og sosialt. Internasjonalt settes rammene av Venezia-begivenhetene: Arkitektur-biennalen (2025) er kuratert av Carlo Ratti med temaet “Intelligens. Naturlig. Kunstig. Kollektiv.” – en programerklæring om at kreativitet nå arbeider på tvers av menneskelig, biologisk og maskinell intelligens (La Biennale di Venezia). På kunstsiden ligger blikket allerede mot 2026-utgaven av Venezia-biennalen i billedkunst, kuratert av Koyo Kouoh og annonsert til 9. mai–22. november 2026, med tittelen “In Minor Keys” presentert våren 2025 (La Biennale di Venezia – Art 2026).


Hjemme i Norge ser vi paralleller og resonans. MUNCH i Oslo løfter i 2025 en rekke utstillinger som bokstavelig talt lar oss kjenne pulsen på vår tid – fra det “nesten uvirkelige” i MUNCH Triennale til klanglandskapene fra vindkraft i Lawrence Abu Hamdans prosjekt (MUNCH – Program 2025). Høstutstillingen bekrefter samtidig sin rolle som temperaturmåler for samtidskunst og kunstsyn – jurert av kunstnere og en arena for bred debatt om kvalitet og tendenser (Kunstnernes Hus – Høstutstillingen 2025).

Dette innlegget trekker opp linjene mellom disse arenaene og viser hvordan billedkunsten i 2025 beveger seg mellom intelligensene – menneskelige og ikke-menneskelige – og mellom virkelighet og virtualitet. Samtidig peker det på hvordan norsk kunstliv deltar i og nyanserer disse diskusjonene.


Bilde fra en kunstutstilling
Illustrasjonsbilde

Intelligens som kunstnerisk materiale


Når Biennale Architettura 2025 tematiserer “Intelligens. Naturlig. Kunstig. Kollektiv.”, signaliserer det en viktig dreining i billed- og visuelt felt: Kunstnere samarbeider med kode, data, biologiske systemer – og publikum – for å tenke nytt om form, prosess og ansvar. Utstillingen samler over 300 bidrag fra mer enn 750 deltakere på tvers av disipliner, og legger særlig vekt på hvordan “intelligens” kan forstås som evnen til å tilpasse seg med begrensede ressurser (Biennale Architettura 2025).


Selv om dette er en arkitektur-biennale, treffer tematikken billedkunstens nerve. Kunstens materialer er ikke lenger bare pigment, lerret og bronse; de er dataflyt, økosystemer, kollektiv koreografi og menneske-maskin-samarbeid. Vi ser kunstnere som lar algoritmer være medforfattere, eller lar naturens egne mønstre og intelligens – alt fra soppnettverk til værdata – bli generativt språk i verkene.


Mellom virkelig og virtuelt: MUNCH Triennale og “det nesten uvirkelige”


I Oslo tar MUNCH opp denne tråden i årets MUNCH Triennale: “Almost Unreal”, som samler over 20 kunstnere og undersøker grensene mellom virkelighet og virtualitet (15. nov. 2025–22. feb. 2026). Triennalen rammer inn vår tids hverdag: Vi lever i hybridsoner der fysiske erfaringer filtreres gjennom skjermer, og digitale verdener får kropp i galleriet. Dette er ikke bare estetikk – det er et spørsmål om hva slags sanse- og kunnskapsregimer vi lever under, og hvordan kunst kan gi oss nye måter å orientere oss i dem på (MUNCH – Program 2025).


I samme ånd inviterer Lawrence Abu Hamdan oss til å “høre” politikk og teknologi i landskapets lydbilde – hvordan 250 meter høye vindturbiner blander seg med hverdagslyder og former lokalsamfunnets erfaringer (utstillingen “Zifzafa”, til 4. januar 2026). Hamdan er kjent for å jobbe med lyttepraksiser og akustisk bevisføring – og her trer energiomstillingen inn i museet som lydlig erfaring og sosialt spørsmål. Slik knytter kunsten klimapolitikk, teknologi og sansing sammen i ett og samme arbeid (MUNCH – Program 2025).


Kropp, helse og modernitet: Munch i samtiden


Et av MUNCHs sommerhøydepunkt, “Lifeblood”, følger Munchs motiver om fødsel, død, sykdom og helse – filtrert gjennom modernitetens medisinske revolusjon. At dette vises i 2025 er talende: Etter pandemien og i en tid med rask bioteknologisk utvikling fremstår Munchs kroppslige og eksistensielle temaer påfallende aktuelle. Utstillingen belyser hvordan kunstens språk kan bearbeide erfaringer av sårbarhet, behandling, og det å leve med ny medisinsk kunnskap – et ekko av dagens bioetiske samtaler (MUNCH – Program 2025).


Gamle mestere, ny lesning


Internasjonalt ligger kunstfeltet allerede i startgropen til Venezia-biennalen i billedkunst 2026, kuratert av Koyo Kouoh, og annonsert med tittelen “In Minor Keys” – antydningen av lavmælte, komplekse fortellinger og nye tonearter i kunsten (La Biennale di Venezia – Art 2026). Tittelen åpner for en kunsthistorisk resonans: Minor-tonalitet peker mot nyanser, melankoli, motstand og utenforskap – et språk som både samtidskunst og nytolkninger av historiske verk kan finne mening i.

Nasjonalmuseet i Oslo bruker 2025-sesongen til å løfte frem nye perspektiver – fra arkitekturens pionerer til kunst som utforsker naturens mørkere sider og menneskesinnet (Nasjonalmuseet – vår 2025). Selv om programdetaljene spenner bredt, ligger det et tydelig, tidsaktuelt fokus her: å lese historiske og moderne verk gjennom samtidens økologiske og psykologiske erkjennelser. Slike kuratoriske grep svarer på et publikum som ønsker dybde og sammenheng – etterklanger fra fortiden som klinger i nåtiden.


Nasjonal puls: Høstutstillingen som barometer


Høstutstillingen er fortsatt den årlige lakmustesten på hva som rører seg i norsk billedkunst. Den er kunstnerjurert, basert på fri innsendelse, og har i over 130 år vært arena for diskusjoner om kunstnerisk kvalitet og tendenser. Årets utgave (6. sept.–12. okt. 2025) viser igjen bredden i uttrykk – fra film og installasjon til maleri og performance – og er et sted der nye stemmer og etablert praksis møtes og bryner seg mot hverandre (Kunstnernes Hus – Høstutstillingen 2025). I 2025, med sterke strømninger fra AI, klima og kroppspolitikk, er Høstutstillingen en perfekt linse: Hva velger norske kunstnere å mene, formalt og tematisk, når de stilles i samtale med verden?


Store navn og nye blikk


MUNCHs program speiler tidens spenninger mellom tradisjon og overskridelse. Vårens Baselitz-utstilling gir et historisk anker i europeisk maleri med en kunstner kjent for å snu motivet bokstavelig på hodet – en form for disruptiv lesning som fortsatt virker fruktbar i dag. Kerstin Brätschs radikale fargeunivers og Kiyoshi Yamamotos deltakende barneprosjekt åpner institusjonen for lek, kropp og fellesskap. Og mot slutten av året får vi “Ludvig Karsten – Restless”, som kan gi nye innfallsvinkler til norsk modernisme og dens nervetråder til Munch (MUNCH – Program 2025).


Det er verd å merke seg at MUNCH også sender Munch ut i verden – blant annet til National Portrait Gallery i London (Munch-portretter, 13. mars–15. juni 2025) – og låner verk til sentrale institusjoner som Harvard Art Museums og Fondation Beyeler. Slik er norsk kunsthistorie aktiv i internasjonal samtale, ikke bare som arv, men som levende materiale i nye kuratoriske fortellinger (MUNCH – Program 2025).


Hvorfor dette angår kunststudenter (og oss alle)


  • Nye metoder: Kunstfeltet er i ferd med å normalisere tverrfaglighet – data, biologi, klima- og lydforskning blir verktøy i billedkunsten. Det utvider både atelieret og verkstedet.

  • Nye etikker: Når vi samarbeider med AI eller lar naturens prosesser inngå i verk, trenger vi nye begreper for opphavsrett, ansvar og økologi.

  • Nye lesninger: Historiske verk – fra Munch til modernismen – får aktualitet gjennom dagens spørsmål om kropp, helse, natur og teknologi.

  • Nye formater: Utstillingene kurateres som erfaringsrom – lytting, bevegelse, deltakelse og sanseutvidelse blir sentralt, i dialog med publikum.


Tips: Slik kan du bruke høstens/vinterens program


  • Gjør et “biennale-sprang”: Les Biennale-temaet om intelligens, og finn paralleller i MUNCH Triennale. Hvilke “intelligenser” virker i verkene du ser – menneskelige, kunstige, kollektive, økologiske?

  • Lytt som metode: Gå i Abu Hamdans utstilling og før logg over hvilke lyder som bærer politikk. Øv deg på auditiv analyse som om det var bildeanalyse.

  • Sammenlign tradisjon og samtid: Se Baselitz eller Karsten i dialog med unge posisjoner fra Høstutstillingen. Hvordan brytes form, farge og materialer mot hverandre?

  • Kuratorisk lesning: Velg én utstilling på Nasjonalmuseet med natur/psykologi-fokus og skriv kort om hvordan kuratoriske valg (rom, tekster, verkdialoger) styrer tolkning.


Avslutning: Minor keys og major samtaler


Koyo Kouohs kommende biennale-tittel “In Minor Keys” peker på et år frem i tid, men gir mening allerede nå. 2025-kunsten – i Venezia og i Norge – beveger seg i et register av lavmælte, komplekse og dypt menneskelige tonearter: erfaringen av å være kropp i en algoritmisk og klimaforandret verden; behovet for å lytte, ikke bare se; og evnen til å samarbeide på tvers av arter, koder og fellesskap. I dette landskapet er billedkunsten ikke bare speil, men instrument – den stemmer oss inn mot fremtidens samtaler.


Kilder og videre lesning

Nevers ART Kunstoskole logo hvit.png

Nevers ART Kunstskole

Gnoldenveien 36A

1715 Yven

 

Telefon: 41 23 97 07

 

Epost: post@nevers.no

© 2025 Nevers ART Kunstskole. All rights reserved.

bottom of page