Kunst som terapi: Hvorfor vi trenger kreativitet mer enn noen gang

Vi lever i en tid hvor mange føler seg slitne, overveldet og konstant «på». Kalenderen er full, hodet er fullt – men hendene er ofte tomme. Nettopp derfor har kunst som terapi fått en helt ny aktualitet de siste årene.

I 2025 ser vi en tydelig trend internasjonalt: stadig flere vender seg til kreative aktiviteter for å håndtere stress, uro og vanskelige følelser. Kunst brukes i skoler, klinikker, bedrifter og private hjem som et verktøy for mestring og mental helse – ikke bare som «hobby»

Elena Mozhvilo - Blue butterfly painting in blue water color

I denne artikkelen ser vi på hvorfor kunst kan virke terapeutisk, hva forskningen antyder, og hvordan du (eller elevene dine) kan bruke enkle kreative øvelser for å få det litt bedre i hverdagen.

Hva mener vi med «kunst som terapi»?

Det er viktig å skille mellom:

• Kunstterapi – en egen faglig disiplin, der en utdannet kunstterapeut jobber klinisk med klienter (f.eks. innen psykisk helse, traumer, rus, skole osv.).

  
  

• Kunst som terapeutisk praksis – når vi bruker kreative prosesser på egen hånd eller i kurs/klasser for å:

  • roe ned nervesystemet

  • uttrykke følelser som er vanskelige å sette ord på

  • få pauser fra skjerm og prestasjon

  • kjenne mestring og flyt

I dette innlegget fokuserer vi på det siste: hvordan vanlig kunstpraksis kan ha terapeutisk effekt, selv om vi ikke driver med formell kunstterapi.

Hvorfor kunst gjør godt – psykologisk sett

Det er flere grunner til at kreativitet kan virke regulerende og helende:

1. Hendene i arbeid roer hodet

   Når vi maler, tegner, klipper, limer eller modellerer, flyttes fokuset vekk fra tankespinn og inn i kroppen. Det kalles ofte en somatisk regulering: bevegelse, repetisjon og sanselige inntrykk hjelper nervesystemet å falle mer til ro.

   
   

2. Bilder kan uttrykke det ordene ikke klarer

   Mange opplever at det er lettere å «få ut» vanskelige følelser gjennom farger, former og symboler enn gjennom samtale alene. Bildet kan romme motsetninger (savn og håp, sorg og lettelse) samtidig – uten at det må forklares logisk.

   
   

3. Kreativitet gir mestring og eierskap

   I en verden der mye er utenfor vår kontroll, kan det å skape noe eget være utrolig styrkende:

   • «Dette har jeg laget.»

   • «Jeg kan påvirke resultatet.»

     Selv små prosjekter kan bygge selvtillit og opplevelsen av å ha en stemme.

     
     

4. Kunst skaper pauser fra prestasjon

   Hvis rammene er riktige, kan atelieret/skjermen/skisseboken bli et sted hvor det ikke handler om å «være flink», men om å utforske. For mange er det en sjelden opplevelse i en kultur der alt måles, vurderes og postes.

Vanlige myter om kunst som terapi

For at kunst virkelig skal virke helende, må vi slippe noen seiglivede myter:

• «Jeg er ikke kreativ, så dette er ikke for meg.»

  Kreativitet handler mye mer om nysgjerrighet enn om talent. Strekfigurer, kluss og enkle fargeflater kan være like virkningsfulle som avansert realistisk maling.

  
  

• «Hvis det ikke blir fint, er det mislykket.»

  I en terapeutisk kontekst er prosessen viktigere enn resultatet. Målet er ikke å lage Instagram‑vennlig kunst, men å få kontakt med deg selv.

  
  

• «Det teller ikke hvis jeg koser meg – kunst skal være seriøst.»

  Glede, lek og humor er sterke regulatorer for stress. Å leke seg med farger og former kan være minst like viktig som å «jobbe seriøst» med motiv og teknikk.

Rifqi Ali Ridho - Painting with watercolor

Konkrete øvelser: Slik kan du bruke kunst som terapi i hverdagen

Her er noen enkle øvelser du kan prøve ut. De krever lite utstyr, og passer både for nybegynnere og mer erfarne. Vannfarger eller akryl er veldig egnet for dette.

1. 10‑minutters følelses‑kart

Mål: Få ut uro/kaos på en trygg måte.

• Sett en timer på 10 minutter.

• Velg 3–4 farger du kjenner deg igjen i akkurat nå (ikke tenk for mye).

• Fyll arket med linjer, prikker, flater og symboler mens du tenker:

  • «Hvordan ser følelsene mine ut hvis de var et kart?»

• Når tiden er ute, stopp – selv om du «ikke er ferdig».

  
  

Refleksjon (valgfritt):

• Hva legger du merke til først? (farger, områder, kontraster)

• Var det noen følelser du ble mer oppmerksom på mens du tegnet?

  
  

2. Pust med penselen

Mål: Roe ned og slappe av i kroppen.

• Velg én stor pensel og én farge (gjerne en rolig tone: blå, grønn, grå).

• Pust inn mens du løfter penselen, pust ut mens du drar ett strøk over arket.

• Ett åndedrag = ett strøk.

• Gjenta i 5–10 minutter.

  
  

Her er det ikke lov å «rette opp», bare følge pusten. Etterpå kan du se på arket som en slags visuell logg over pusten din.

3. Tegn dagen din uten ord

Mål: Skape avstand og oversikt over dagen.

• Del arket i 4 ruter.

• Rute 1: Morgen

• Rute 2: Midt på dagen

• Rute 3: Et vanskelig øyeblikk

• Rute 4: Et fint øyeblikk (eller håp for i morgen)

• Bruk enkle figurer, symboler og farger – ikke skriv tekst.

  
  

Dette kan være en fin kveldsrutine.

4. «Følelses‑palett»

Mål: Bli kjent med egne indre nyanser.

• Lag en kolonne med følelsesord (f.eks.: ro, uro, glede, skam, nysgjerrighet, tristhet, lettelse).

• Velg én farge til hver følelse – helt intuitivt.

• Mal/tegn små fargefelt ved siden av hvert ord.

  
  

Etterpå kan du bruke denne paletten senere i bilder: «I dag vil jeg lage et bilde med mye av ‘ro’, og litt av ‘uro’ og ‘nysgjerrighet’.»

Viktig nyansering: Når det trengs profesjonell hjelp

Kunst kan være et kraftig verktøy for egenomsorg – men det erstatter ikke profesjonell behandling ved alvorlige psykiske plager, traumer, spiseforstyrrelser, selvskading osv. Her kan en utdannet kunstterapeut eller psykolog være riktig vei å gå.